En kulturhistorisk vandring på Lagåsen
Slik så Lagåsen ut ca. 1930, fotografert av Anders Beer Wilse. Kilde: Oslobilder
Lørdag 28. oktober inviterte vi til kulturhistorisk vandring rundt om på Lagåsen, ledet av Eric Svenkerud. Det ble også tid til litt sladder.
På slutten av 1800-tallet og videre innover 1900-tallet ble det bygget mange flotte boliger på Lagåsen. Det var eieren av Fornebo gård, engelskmannen Charles Dick, som skilte ut en rekke tomter her. Området ble kalt Lagåsen, etter en husmannsplass nede ved Lysakerelva som het Laget. Fridtjof Nansen var rask til å skaffe seg tomt, og senere fulgte en rekke kunstnere og kulturpersonligheter etter. De ble omtalt som Lysakerkretsen, og de fikk hjelp av datidens ledende arkitekter til å tegne sine boliger. Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson var blant disse.
Dette var også utgangspunktet for at vi lørdag inviterte til kulturhistorisk arkitekturvandring. Til å lede vandringen hadde vi spurt Eric Svenkerud, oppvokst i Dicks vei og til daglig arktitekt i Støre arkitekter.
Vi startet på Lysaker Brygge, der Eric inviterte oss opp i hans fars flotte leilighet. I 2024 er det 20 år siden dette tidligere industri- og kaiområdet ble omgjort til boliger, og lokaler for utadrettet virksomhet på brygga.
Derfra gikk vi videre til Godthaab, ved Svartebukta. Det var her Fridtjof Nansens bygget sin første bolig, etter at han giftet seg i 1889. Han bodde her i ti år, inntil han i 1900 flyttet inn på Polhøgda. I 1990 ble det oppført et næringsbygg her, mens Nansens gamle båtnaust er beholdt.
Turen gikk videre utover Strandveien, forbi Sole og så ned Dicks vei forbi Furuvik. Vi var mange som lurte på hvordan en løytnant kunne ha råd til å bygge et slikt hus.
Ved Dicks vei 13 stoppet vi og diskuterte alt fra byggehøyder til hvor tujaene til hekken langs stien bak kom fra.
Ingar, Eric og Charlotte var enige om at det ikke var spritfabrikken i nabohuset som var skyld i at Villa Leveld brant i 1980.
Fra Dicks vei gikk vi oppover stien bak Dicks vei 13, opp til Polhøgda der Nansen jobbet og bodde til sin død i 1930. Han tegnet Polhøgda selv, sammen med Hjalmar Welhaven, og flyttet hit bare ti år etter at han flyttet til Godthaab. Det er Fridtjof Nansens Institutt som holder til her i dag.
Eva og Fridtjof Nansen, hjemme på Polhøgda, 1905. Foto: Narve Skarpmoen
Polhøgda og området rundt, avbildet 1909. Foto: Anders Beer Wilse
I 1927 hadde slyngplanter vokst oppover hele fasaden. Foto: Anders Beer Wilse
Bortover Fridtjof Nansens vei passerte vi Erik Werenskiolds bolig Villa Gilje, Solhaug og Pjåka (der Eilif Pettersen bodde). Vi diskuterte også flere av de nyere husene. Til slutt endte vi vandringen oppe på Lagåsen.
Lagåsens hovedhus, med hagen i all sin prakt. Foto: ca 1930, Anders Beer Wilse
Slik så Lagåsen ut i 2018, etter at det var gjort om til leiligheter. Foto: Knut Erik Skarning
Lagåsen ble bygget av skipsreder Anton Fredrik Klaveness ca 1920 og var i familiens eie fram til 1978. Etter det var det både kontorer for Hartmark Iras, Legeforeningen og reklamebyrået Dinamo. I 2017 ble hele anlegget leiligheter.
Utsikten fra Lagåsen fra ca 1930. Foto: Anders Beer Wilse.
Utsikten er den samme i 2023. bortsett fra at det også nå bygges nytt.
Både Munkebakken, Haugen (også kalt Gård’n av de som vokste opp på Lagåsen) og Karistua er steder vi ikke rakk innom denne gangen. Det fulgte en rekke gode historier med på vandringen (og litt sladder vi lar være å skrive så mye mer om her).
Lagåsen er uansett et område med viktig og spennende kulturhistorisk verdi.
Vi må ha flere slike vandringer.